Mange av oss som er ferdig utdannet eller er under utdanning til å bli arkeolog har tilegnet oss en sterk identitet som nettopp – arkeolog. Gjennom en slik identifisering, og kanskje til og med sammenblanding av person og fag, viderefører vi inntrykket av av arkeologien som lukket og urelevant for utenforstående. Denne tilstanden er også med på å legge til rette for at den enkelte er villig til å «ofre» mye for å kunne fortsette innenfor denne sektoren.
Samtidig virker det som om det utdannes fler arkeologer enn det som er behovet innenfor vår snevre sektor. Undervisningsinstitusjonene har ikke kapasitet til å øke antall uker i felt og nyutdannede vil i mange tilfeller ha vanskeligheter med å få en for innenfor. Situasjonen for de som allerede er i arbeid er fremdeles usikker og i stor grad basert på korte midlertidige kontrakter uten å vite hva som venter av arbeid utover nåværende kontrakt. Men, kan vi forvente at alle som er utdannet med mastergrad i arkeologi skal og bør jobbe med direkte «relevant» arbeid. Og hva er «relevant» arbeid?
Arkeologisk tidsskrift ved Universitetet i Bergen – RISS – har nettopp publisert Nr.1- 2011, et spesialnummer om Arkeologiutdannelse i Norge. Dette nummeret er kun tilgjengelig digitalt.
I dette nummeret har jeg skrevet artikkelen «Våg mer! - Om arkeologien og de uutforskede mulighetene». Her kan du lese mer om arkeologiutdannelsen og fremtidsutsikter for arkeologer.
Kom gjerne med tilbakemeldinger!
Likte artikkelen veldig godt og setter stor pris på arbeidet dere gjør. Begynner å komme seg, ikke minst en må da spare tid og penger på å slippe å hele tiden lære opp nesten alle for hvert fylke/museums særegne rutiner, fordi de som jobbet der i fjor er nå på en annen instutisjon.
SvarSlett