Trenger samfunnet virkelig bare statsvitere, samfunnsøkonomer og jurister?

Som utdannet arkeolog på jakt etter fast jobb innenfor forvaltningen viser det seg vanskelig å få aksept for en akademisk utdannelse utenfor samfunnsvitenskapene. I neste alle utlysninger gis det uttrykk for et ønske om utdanning innen statsvitenskap, samfunnsøkonomi eller andre samfunnsvitenskaper – også i departementer og direktorater, som for eksempel har kulturminneforvaltning og utdanning som sine fagområder.

Er det bare jeg som synes dette er litt rart?

I tilfeller hvor jeg velger å kontakte den oppgitte referansepersonen for å argumentere for at min utdannelse – arkeologi – burde være høyaktuell for denne typen stillinger fordi vi har en utdanning og arbeidserfaring som klarer å kombinere det akademiske med det praktiske, møter jeg likevel alltid en skeptisk stemme i den andre enden av telefonen.

- Arkeologi sier du? Vi har noen arkeologer her, men de jobber bare innenfor sin fagavdeling.

eller

- Arkeolog? Ja, vi har hatt en etnolog her men, det fungerte ikke noe særlig.

Jeg blir alltid like overrasket over holdningene og den manglende kunnskapen jeg møter om arkeologi som fag. Tror statsvitere, samfunnsøkonomer og jurister - for det er vel de som sitter der allerede, siden det er svært vanskelig for andre å få slippe til – at en arkeolog bare graver i jorden? At vi har en mastergrad som grunnarbeider? Det er da vitterlig store ulikheter innenfor den store og uspesifiserte gruppen «samfunnsvitere» også?!

Hva er arkeologi?

Arkeologi som fag har et bredt akademisk grunnlag med tilknytning til både historiske, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fag. Mye av den teorien vi bruker for analyse av fortidige samfunn er basert på nettopp de samme grunntanker og filosofier, som brukes av statsvitere og sosiologer for å forstå og analysere menneskers handlinger/samhandlinger, samfunnsstrukturer og samfunnsdannelse som sådan

På universitetet i Oslo sine nettsider [http://www.uio.no/studier/program/arko-master/arkeologi/hva-laerer-du/index.xml] står det om hva man lærer i løpet av en mastergradsutdanning i arkeologi:

I tillegg til de kunnskapene og ferdighetene som gjelder alle på programmet, vil du med en mastergrad i arkeologi kunne:

·         gjøre rede for de viktigste felt- og analysemetoder som benyttes i arkeologiske studier av fortidige menneskers materielle praksis

·         vise god kjennskap til de viktigste hjelpevitenskaper som benyttes og deres forutsetninger og anvendelighet i ulike situasjoner

·         planlegge og gjennomføre en selvstendig forskningsoppgave

·         utvikle dine analytiske og framstillingsmessige ferdigheter og benytte prinsippene for selvstendig, kritisk forskning.

·         selvstendig formulere nye faglige problemstillinger

·         finne relevant materiale for et prosjekt

·         utøve kritisk holdning til hevdvunnen kunnskap

·         analysere større informasjonsmengder gjennom anvendelse av vitenskapelige metoder

Kursene som undervises på mastergradsnivå ved universitetet i Oslo speiler på mange måter arkeologiens mangefaseterte grunnmur. Et av emnene på masternivå er fordypning i arkeologisk teori. Dette innebærer ganske omfattende læring om Arkeologi og humanisme, Hermeneutikk og tolkning av materiell kultur, Struktur og handling, Subjekt, kropp og livsverden og Menneske og metafor (En mer utfyllende liste for pensum 2010 kan leses her: http://www.uio.no/studier/emner/hf/iakh/ARK4040/h10/pensumliste.xml).

I løpet av arbeidet med arkeologiske undersøkelser, enten det er registreringer eller arkeologiske forvaltningsgravinger, får man som arkeolog variert erfaring - fra det å forholde seg til forskningsrelaterte problemstillinger, kjennskap til forvaltningen og utøvelsen av plansaker, forholdet til kulturminneloven, samt praktisk tilrettelegging og koordinering av undersøkelsene/prosjektene gjennom kontakt med tiltakshavere og grunneiere. En stor del av jobben er også å dokumentere selve prosessen i tillegg til analysen og dokumentasjonen av kildetilfanget for rapportskriving i etterkant, hvor tverrvitenskapelig samarbeid skal koordineres og samkjøres til et resultat basert på de forskningsrettede problemstillingene som ble stilt i forkant av undersøkelsene.

Ubrukelig?

Det er selvfølgelig ingen grunn til å hevde at arkeologi er akkurat som statsvitenskap - for eksempel, det mangler det litt på, men det er også mange likhetstrekk. Forvaltningen har helt klart brukt for ansatte med samfunnsvitenskapelig bakgrunn, men ikke bare og slett ikke bare samfunnsøkonomer og statsvitere.

Hovedsaken er at arbeidsgivere, spesielt innen offentlig forvalting, ikke lar oss få sjansen til å vise hva vi kan og hva vi er gode for når man aldri blir kalt inn til et intervju på ledige stillinger man søker på.

Jeg vil hevde på det sterkeste at det å bringe inn ansatte med en annen bakgrunn – for eksempel arkeologi, vil være med på å skape et godt og produktiv team og/eller en velfungerende avdeling. Arkeologer vil kunne bidra med nye og viktige aspekter basert på grunnleggende studier av mennesker over mange tusen år og hvordan disse menneskene har forholdt seg til hverandre, materiell kultur, og hvordan mennesker har bygget samfunn, og maktstrukturer for å organisere sin hverdag.

Ikke avfei oss som grunnarbeidere, men aksepter vår akademiske kompetanse som ligger i skillet mellom samfunnsvitenskap, humaniora og naturvitenskap. Gi oss en sjanse – vi har mye å bidra med!