Tiden går...
Det begynner å bli lenge siden siste blogg-innlegg. Fremdeles mye å irritere seg over og mye som kan bli bedre når det gjelder arkeologenes arbeidsvilkår innenfor og utenfor arkeologien. Samtidig ser jeg det som viktigere og viktigere å i større grad endre gjennom positiv påvirkning - selv om et realt spark bak i blant er det eneste som hjelper.Gjennom arbeidet med MAARK - Fagpolitisk forening for midlertidig ansatte arkeologer i Forskerforbundet, finnes det muligheter for meg å bidra til endring og forbedring i arbeidsforholdene for arkeologer, både midlertidig og fast ansatte - og jeg gleder meg til fortsettelsen.
Samtidig er det også viktig å tenkte på hvilken kompetanse vi som akademikere og arkeologer innehar. Mye av blogginnholdet har så langt har omhandlet frustrasjonen over å ikke bli vurdert som kompetent utenfor fagfeltet arkeologi. Dette er en grov overseelse av hva vårt fag står for og hva vi kan bidra med i samfunnsdebatten generelt sett. Likevel er det for enkelt å bare skylde på de andre. Kanskje er det like mye vår og min egen feil at vår kompetanse ikke er en synlig ressurs for andre potensielle arbeidsgivere og samfunnet generelt?
Innsikt.
Erfaringen fra arkeologien og tankeprosessene som blant annet denne bloggaktiviteten har ført med seg har i noen grad resultert i en innsikt om at alt henger sammen med alt - til en viss grad.... Feltarbeid, forskning formidling og forvaltning, sammen med våre egne private og profesjonelle holdninger til det vi arbeider med og hvordan vi videreformidler og presenteres oss selv, faget, profesjonen, holdningen og grunnlaget for nødvendigheten av arkeologi er på mange måter uløselig knyttet sammen.
Likevel mener jeg fremdeles - slik jeg beskrev det i et tidligere innlegg - at man ikke skal blande sammen engasjement til et yrke med en så sterk identitet knyttet til faget at man mister seg selv utenfor arkeologen og arkeologien. Det må og skal gå en grense mellom jobb og privatliv. Akkurat hvor du eller jeg setter den grensen er litt opp til oss selv, men ingen kan forvente at man skal ofre privatlivet for arbeidet og utøve ubenhørlig press på sine kolleger av den grunn.
Relansering av nygammelt Prosjekt-Arkeolog.
Med alt dette i bagasjen vil jeg utvide målsetningene for bloggen. Fra å i stor grad omhandle arkeologers arbeidsmuligheter utenfor vår egen sektor vil bloggen fremover også inneholde mer om arkeologyrket og faget som sådan. Det er mange veier til målet og oppgaven er i stor grad fremdeles å fremme arkeologien og kunnskapen om vårt fag der ute - og derigjennom, forhåpentligvis skape en større forståelse for hvilken kompetanse vi sitter på og at humaniora generelt og arkeologi spesielt har mye å bidra med i andre sektorer og samfunsdebatten generelt.
Det vil i denne nye utgaven også være rom for gjestebloggere. Har DU noe på hjertet om arkeologi og lyst til å skrive ett innlegg? Ta kontakt med forslag om tema!
Så da gjennstår det bare å finne en ny undertittel - forslag mottas med takk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar